Liten grå mus

Som dere ser er det kjekt med scanner! Bildene blir hvite....sånn som de skal....
Desverre har jeg ikke scanner hjemme(ennå). Men jeg har heldigvis et sted jeg har tilgang til det da. Disse tre tegna jeg igår. Hadde ikke noe ide i huet på forhånd. Jeg tegna bare det som falt meg inn intuitivt, og lot tegningene forme seg selv.

Noen ganger må man bare hoppe idet...
Hvis jeg sitter for lenge å tenker på hva jeg skal tegne, risikerer jeg å ikke få tegnet noe i det hele tatt...
Bedre å tegne litt, og kanskje ende opp med noe kludrerier enn ingenting i det hele tatt...

Litt sånn som å tørre å ta sjangser i livet...
Tar man ikke noen sjangser, så kommer man heller aldri framover noe sted...
Litt som å gå: kunsten å gå er ikke noe vi tenker over til daglig, men hvert eneste skritt er et kontrollert fall framover...
Tenk på hvor mye unger tryner når de øver seg på å gå...
De detter og slår seg gang på gang, men nysgjerrigheten driver dem videre,
og til slutt sitter det,
og da går det jammen på autopilot!

Jeg føler meg litt som en grå mus for tiden..
Har ikke vært hos frisøren på evigheter, så jeg ser ut som et kråkereir på huet..
Har lyst til å farge det igjen, men jeg veit ikke om jeg skal spare til langt...eller klippe det kort igjen...
Skulle ønske jeg hadde naturlig, svart, rødt eller brunt hår....kommuneblond-åssen farge er det?? Når man ha kommuneblondt hår er det ikke rart man føler seg som en grå mus...sukk!

Skulle jeg frike ut litt, og farge det rosa , lilla, grønnt , eller blått, mon tro?
Skulle ønske jeg hadde egen, privat, stylist som tok seg av alt det praktiske...

Det er liksom meningen at utseendet og looket skal gjenspeile personligheten, men jeg synes ikke det henger sammen nå...

Kanskje det blir en tur til frisøren neste uke...