Kvinnedagen og en rar hest

Hmmm...uff jeg er vel alt for selvkritisk.

Men det er jo en god egenskap egentlig. For da presser jeg meg selv videre.

Og det er det som må til skal jeg bli flinkere. Til at jeg tegna den her rett fra fantasien uten noen referanser så burde jeg være sånn nogenlunde fornøyd...

Men nå ser jeg liksom bare alt som er feil; livløs i blikket, matt pels, feil proposjoner osv..

Bra at jeg ser det som er feil da for da kan jeg fikse det til neste tegning og forhåpentligvis få den til bedre...

Bedre å tegne noe som blir litt feil, enn å ikke tegne noe i det hele tatt...

Noen dager er også sånn..alt er feil og man klarer ikke å være positiv og i godt humør.

Men man lever da og det er jo det viktigste. Alle dager kan ikke være perfekte, men man får gjøre så godt man kan..

Husker det var en som sa en gang at å leve er som å tegne uten pussegummi.

Og det passer jo egentlig inmari bra!

Blir man for opphengt i resultatet så går man litt glipp av gleden ved å være underveis.
Jeg må huske å leke mer, nyte øyeblikket...

Det er jo der gleden er...

Synge, danse, drømme...

Tillate meg å drømme STORE drømmer!!

Idag 8. mars var det kvinnedagen. Egentlig driter jeg i det.

Kvinne, mann, jente, gutt...ett fett.

Jeg vil bare være meg, og det er bra nok.

For eksempel så ville jeg heller blitt tilbudt en jobb fordi jeg er flink til det arbeidsgiver`n er ute etter, istedetfor å bli valgt inn fordi jeg er jente, og det skal være så og så mange jenter/kvinner der.

Hva mener dere?

PS. Jeg fikk skaffa meg bordlampe, så jeg har bedre tegnelys nå:)